Midt i juli - september
Fra midten av juli fortsetter migrasjonen mot det nordlige Serengeti. På vei nordover må de krysse flere elver, der store krokodiller lurer. De har ventet på gnuene i et helt år, og langt om lenge kan magene fylles. Gnuene krysser mindre elver som Mbalageti og Grumeti, men også den store Mara-elven. Resten av året kan elvene tørke helt ut, men nå, etter at de store nedbørsmengdene har falt, er de buldrende elver som utgjør en veldig stor fare for gnuene, sebraene og de andre dyrene i følget.
Det er disse scenene som ofte vises i naturprogrammer. En flokk med gnu som står på kanten av en kløft, med en vill elv fylt med krokodiller i bunnen. Etter hvert som flere og flere gnu kommer, blir de første tvunget til å ta sjansen, og hoppe i vannet og forsøke seg på den farlige veien over til motsatt elvebredde.
Mange voksne dyr og kalver spises av krokodiller, eller blir angrepet av løver. Mange drukner fordi de ikke kan komme seg over den sterke strømmen, eller fordi de blir skadet når de hopper fra skrenten. Så mange gnu dør at krokodillene ikke kan spise alle, så stanken av død og forfall kan være ubeskrivelig.
Det kan virke rart at gnuene vil gjennomgå alle disse prøvelsene for å komme over til det grønne gresset. Men gnuene er sanne lagspillere. Noen individer må ofres for at flokken skal overleve.
Man skal være litt heldig å oppleve gnu som krysser elvene. De kan stå i mange dager og samle mot før de bokstavelig talt hopper i det. Det kan ta flere uker for flokken å krysse en elv, men som regel er flokken delt i mindre grupper, som står i lange rekker, med mulen mot hale.
Det krever tålmodighet hvis du vil være sikker på å se en flokk som krysser elva. Sett av minst 2 netter i Nord-Serengeti. Den mobile teltleiren blir flyttet til området, slik at du kan bo midt i naturen, nær dyrene.
Oktober - november
Fra oktober begynner deler av migrasjonen å vandre mot Masai Mara i Kenya. Her beiter de i noen uker og styrker seg før de i løpet av november fortsetter, og begynner den lange reisen tilbake, gjennom Serengeti og ned til Ndutu, hvor det nå er grønt gress igjen, og så starter hele prosessen på nytt.
Mange dyr har måttet bøte med livet under reisen, men den samlede flokken er fortsatt sterk, og når de er tilbake i området rundt Ndutu-sjøen i desember, er alle mette og hundretusener av kalver kan igjen se dagens lys.
I november og litt inn i desember kommer det en kort regntid som gir liv til Ndutu-området, mellom Serengeti og Ngorongoro-krateret.
Perioden fra oktober til begynnelsen av desember er ikke den beste tiden på året for å oppleve den store migrasjonen. Du kan alltid finne gnuer, sebraer og andre planteetere i Serengeti, men de er spredt over et større område. Bare noen av dyrene tar turen helt til Masai Mara. Andre velger å bo i Nord-Tanzania, og unngår dermed å krysse elven Mara. Så man kan spørre seg selv om den er lat eller klok?